fange i egen kropp
uansett hva jeg gjør
trening – hvile – rekreasjon
så sier den stopp
hit og ikke mer
det nytter ikke
ingen vits i å lure det til
jeg vet hva som skjer
så fortvilelsen kommer
jeg gir opp håpet
føler meg maktesløs
tårene flommer
tårer – snørr – krampetak
hyler ned i puta
ungene må ikke høre
det er ikke deres sak
det er voksenverdens lover
med søknader og avslag
smerte og tomhet
vil det skal være over
det er regelrytteri
et tungrodd system
stempler inn stempler ut
sørger for at jeg ikke er fri
ser ikke individer
ser kun paragrafer og tall
tolker som strengest
ser ikke de som lider
står og stamper
Nå eller Aldri Videre
de går for aldri
jeg taper mine kamper
fange i egen kropp
nå også fange akkurat her
i et system – et helvete
vent – hør – men så stopp
kan du ikke se
stoppe og ta deg tid
det er et menneske
du har å gjøre med
prøver så godt jeg kan
henge sammen
være sterk
men altså – faen
nå er jeg lei
så forbanna fortvilt
over hele min eksistens
så gi meg litt rom – er du grei
gjemmer meg bort
hopper av ei stund
vil ikke være med videre
det er rimelig fort gjort
men jeg kommer igjen
ikke vær redd
tar ikke valget du tror
bruker kun min penn
for det er ingen tvil
det må ut på et vis
jeg tæres opp innvendig
mens verden utenfor møtes med smil
Du får det sagt, så direkte og ingen jan være i tvil hvordan du føler avslaget. Klem fra tante.
LikerLikt av 1 person
Fine fine fine Silje 💖💖💖 Gla i dæ!
LikerLikt av 1 person
Åh, kjære Silje, som jeg skrev på sida di, flere ord er overflødige. Du skriver så bra om fortvilelsen og maktesløsheten.
Men, det kommer bedre dager, og vi starter med helga 🙂
LikerLikt av 1 person