… etter døden

så slår de mot meg
ordene
«deilig å være i brukbar form
på vei mot døden»
og samtidig som jeg tenker
«fuck you»
Fugelli
så skjønner jeg deg
så veldig godt

og jeg unner deg det
helt sant
jeg gjør det

jeg både skjønner deg
og
unner deg det

men
jeg synes det er
jævlig urettferdig

for mens du har fått dine
syv år pluss
så slo kreften til
på en annen plass
hos min onkel

og mens du
og din kone
får bruke årene sammen
til å virkelig være
til å leve
i vente på døden
så griper min tante tak i
hvert et sekund
for å få mest mulig ut av tida
hun har sammen med
min onkel
for å bare være
for å kjenne kjærligheten
for å innse
at livet som hun kjenner det
slettes ikke er som livet blir
og selv om vi tror vi har tida
på vår side
så går det alt for fort for noen
når kreften har bestemt seg
for å angripe
på en slik måte
at man ikke kan være
i brukbar form
på vei inn i døden

og mens døden banker på
og tar sin ubudne plass
så står noen igjen
og kjenner på nettopp det
at de er jævlig forbanna
for at livet aldri mer blir
som de hadde trodd

likevel

likevel skal livet
gå videre

og vi som står igjen
kan ikke gjøre annet
enn å jobbe for
å være i brukbar form
etter døden